Melhus kommune nekter innsyn i ordførerens orientering om byvekstavtalen – selv om saken har «betydelig offentlig interesse».
Melhus kommune avslår innsyn i materialet fra ordførerens lukkede orientering om reforhandlingen av byvekstavtalen og Miljøpakken. Kommunen skriver selv at saken har betydelig offentlig interesse, men mener innsyn nå kan svekke kommunens forhandlingsposisjon.
Offentleglova § 23 første ledd, som gir adgang til å unnta opplysninger for å ivareta kommunens forhandlingsposisjon. Orienteringen i formannskapet var lukket etter kommuneloven § 11-5 bokstav b.
Kommunen mener opplysningene som kan unntas utgjør den vesentlige delen av materialet, og at delvis innsyn «ikke ville gi et meningsfylt bilde av saken».
Ordføreren orienterte formannskapet 3. november 2026 om status for reforhandlingen av byvekstavtalen for Trondheimsområdet.
Ja, etter offentleglova § 32. Klageskjema finnes på Melhus kommunes nettsider. Opprettholdes avslaget, går klagen normalt til Statsforvalteren.
Fylkeskommunen vil trekke innsigelsen mot boligplanen Eidtunet på Korsvegen hvis grøntarealet ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses med kantstein.
Trøndelag fylkeskommune er fornøyd med den reviderte boligplanen Eidtunet på Korsvegen og vil trekke innsigelsen sin – forutsatt at et grøntareal ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses fysisk med kantstein eller liknende.
Fylkeskommunen frykter at arealet o_SVT1 ved siden av avkjørselen kan bli brukt som en forlengelse av den, slik at innsnevringen forsvinner i praksis.
Høydegrensen er foreslått for at sikten i avkjørselen skal ivaretas.
Holdeplassen på sørsiden av fylkesvegen kan se litt for kort ut. Kommunen oppfordres til å sjekke at den følger kravene i håndbok N100, og busslommer krever gjennomføringsavtale med fylkeskommunen.
De kan godtas innenfor byggegrensen, men må fjernes hvis fylkeskommunen får behov for arealet og det ikke er sikret en annen utkjøring.
Knutepunktet i Melhus sentrum skal reguleres slik at bussterminalen kan ta seks 15-metersbusser, etter ny melding fra AtB.
Illustrasjonsplanen for Knutepunktet i Melhus sentrum viser plass til fire 12-metersbusser og to 15-metersbusser. AtB har siden meldt behov for seks 15-metersbusser, og plankart og bestemmelser skal derfor åpne for andre løsninger, ifølge en møteoppsummering fra plankonsulenten.
Enten fire 15-metersbusser i Spinnerivegen og to i Melhusvegen, eller alle seks 15-metersbussene samlet i Spinnerivegen.
Skråstilte oppstillingsplasser for seks busser i Spinnerivegen, og tre rader med til sammen seks busser i Spinnerivegen. Begge skal likevel omtales i planbeskrivelsen.
Melhus kommune, vegrådgiver fra Structor, trafikkonsulent fra WSP, landskapsarkitekt fra Bjørbekk & Lindheim og planlegger fra PKA Arkitekter.
Nei. Oppsummeringen er et arbeidsnotat fra plankonsulenten, som ber kommunen si fra om noe skal justeres. Planforslaget er ikke vedtatt.
Statens vegvesen har vedtatt 30-sone i Prestmovegen på Søberg – den gjelder fra skiltene er satt opp.
Statens vegvesen har vedtatt fartsgrensesone 30 km/t for Prestmovegen og tilhørende sideveger på Søberg. Vedtaket gjelder fra skiltene er satt opp og avdekket.
Det er flere private veger innenfor området. Kommunen vurderer derfor soneskilting som den mest hensiktsmessige måten å få lik fartsregulering i hele området.
Politiet fikk planen til uttalelse i juni 2026 og svarte tirsdag 3. november 2026 at de ikke har innvendinger.
Et opphøyd gangfelt utformet som en modifisert sirkelhump for 30 km/t, tosidige gangfeltskilt og et blindvegskilt med sykkelsymbol. Kommunen er selv skiltansvarlig for disse.
Ifølge skiltlisten settes to sone 30-skilt og to slutt-skilt opp ved innkjøringen til Prestmovegen fra Melhusvegen.
Fylkeskommunen kan godta Kroken-planen på Brekkåsen hvis bussnuplassen kreves bygget før boligene i alle fire utbyggingsfelt.
Trøndelag fylkeskommune vil kunne anse innsigelsen om bussnuplass mot Kroken-planen på Brekkåsen som imøtekommet, dersom rekkefølgekravet fra områdeplanen tas inn i planen og gjelder alle fire utbyggingsfeltene. Samtidig har Statsforvalteren kalt inn til mekling om planen 4. desember 2026.
Fylkeskommunen krever at kravet gjelder alle utbyggingsområdene i planen: B1, BK1, BB1 og BB2.
Kommunen skrev 22. oktober at kravet om kollektivanlegg skal ivaretas gjennom en utbyggingsavtale med forslagsstilleren, og at den vil gå i forhandlinger med tiltakshaveren.
Fredag 4. desember 2026 kl. 09.00–11.30 i Statsforvalterens lokaler i Prinsens gate 1 i Trondheim. Fylkeskommunen har fått likelydende innkalling.
Fylkeskommunen ber om å få tilsendt planen når den er vedtatt.
Kroken-striden på Brekkåsen går til mekling: Melhus kommune ber Statsforvalteren kalle inn til meklingsmøte om hvor tett boligfeltet skal bygges.
Melhus kommune ber formelt Statsforvalteren i Trøndelag om mekling i striden om hvor tett Kroken boligområde på Brekkåsen skal bygges. Formannskapet vedtok mekling 3. november 2026, og anmodningen ble sendt 10. november. Kommunen står fast på at tettheten skal regnes av netto boligareal, og viser til Tambartun-planen.
Om kravet på 4–5 boenheter per dekar skal regnes av netto boligareal eller av hele feltet. Kommunens regnemåte gir 67–80 boenheter.
Der ble utnyttelsen også regnet av netto boligareal, og Statsforvalteren godtok det. Kommunen skriver at det ikke framkommer hvorfor de to feltene behandles ulikt.
Ifølge kommunen 25 boenheter til, noe som ville gi flere lavblokker og flermannsboliger enn områdeplanen legger opp til.
Vil kommunen likevel vedta planen, går saken til departementet for avgjørelse.
Sweco anbefaler snarvei og trapp opp til Melhusvegen i stedet for kulvert under Dovrebanen på Søberg vest.
Et silingsnotat fra Sweco, sendt Melhus kommune 6. november 2026, anbefaler å gå videre med alternativ 1B for Søberg vest: ingen gang-/sykkelkulvert under Dovrebanen, men snarvei, trapp opp til Melhusvegen og lengre fortau. Notatet er en faglig anbefaling – ingenting er vedtatt.
Grunnvannet ligger godt over planlagt gulvnivå. Ifølge Sweco gir både drenert og vanntett kulvert stor risiko for setninger på jernbanesporet og bebyggelsen, og Bane NOR godtar ikke togstans på to til fire uker.
Bruene gir kortest vei til sentrum og Gimse skole, men scoret lavt på arealbeslag, landskap, klima og kostnad/nytte. Bru med heis og trapp fikk 24 poeng og bru med ramper 31, mot 38 for det anbefalte alternativet.
Tellinger fra Asplan Viak 13.–15. oktober 2026 registrerte totalt 5 gående og 1 syklist på tre dager.
Notatet er et innspill til endringen av områdeplanen, og politikerne avgjør til slutt. Kontrollutvalget skal få en orientering om prosessen torsdag 26. november 2026.
Avlastningen på Utistu holder stengt i jula, ifølge Pensjonistpartiet, som krever svar om kapasiteten i HOK.
Ifølge en interpellasjon fra Jørund Handå Ofstad (Pensjonistpartiet) er avlastningstilbudet på Utistu stengt i julen. Han spør hvor mange hjemmeboende syke og demente som får avlastning i jula, og om kommunen bør omdisponere midler.
Ifølge interpellasjonen ni til sammen: fem på Utistu, to på Hølonda og to på Buen.
Interpellasjonen sier at det ikke er kjent om det nye Ole Brumm bofellesskap tar imot avlastning i julen.
Mange pårørende vil være sammen med barn og barnebarn, og det betyr ofte å reise ut av Melhus. Ofstad viser også til kommunens mål om «100 år i eget hjem», som gjør pårørenderollen viktigere.
Svar på hvor mange som får avlastning i jula, hvordan kapasiteten vurderes, og om det er behov for å omdisponere midler for å gi flere tilbud.
Samferdselsdepartementet sier nei til å gjeninnføre 15.09-toget til Støren – i 2027 er avgangen planlagt å snu på Heimdal.
Samferdselsdepartementet skriver at det ikke er handlingsrom for å gjeninnføre 15.09-toget fra Trondheim til Støren. I ruteplanen for 2027 er avgangen planlagt forkortet til Heimdal, og først fra desember 2029 er det planlagt ett tog i timen til Støren.
Ifølge departementet har det vært færre togsett tilgjengelig. Etter elektrifiseringen av Meråkerbanen er materiell flyttet for å kjøre et nullutslippstilbud mellom Trondheim og Storlien.
Jernbanedirektoratet mener det ikke er hensiktsmessig, fordi det allerede går en ordinær rutebuss som betjener Kvål, Ler, Lundamo, Hovin og Støren.
Etter trafikkavtalen mellom Jernbanedirektoratet og SJ Norge skal avgangen kjøres til Støren. Den har likevel vært forkortet i en periode.
Departementet viser til at svenske elektriske tog kan brukes på Meråkerbanen. Det kan frigjøre materiell til planlagte rushtidsavganger på Trønderbanen, men brevet sier ikke når.
Statsforvalteren ber Melhus kommune om en ny uttalelse til søknaden om bildemontering på Lundamo, etter at kommunen har avslått dispensasjon fra kravet om detaljregulering.
Statsforvalteren i Trøndelag ber Melhus kommune om en ny kommentar til Autocirc Trondheim Bil-Demontering AS sin søknad om anlegg for kasserte kjøretøy på Lundamo. Bakgrunnen er at kommunen har avslått dispensasjon fra kravet om detaljregulering for området.
I uttalelsen fra 30. januar 2026 var kommunen usikker på om overvannet er godt nok håndtert til å hindre forurensning av blant annet Gaula, og pekte på batteribrann som trolig største miljørisiko.
Inspeksjonen 16. februar 2024 av bekken som går i rør gjennom området fant hull i rørbunnen og høy grad av korrosjon.
Arealet er avsatt til «Andre typer bebyggelse og anlegg – nåværende», tenkt brukt til lett industri, og § 2.10 krever detaljregulering på Lundamo.
Ifølge Artsdatabanken er det registrert laks i Storvassbekken.
Eltilsynet pålegger Melhus kommune å rette feil i det elektriske anlegget i Horghallen på Lundamo innen 9. januar 2027.
Det lokale eltilsyn (DLE) i Tensio har fattet vedtak om at Melhus kommune må rette feil og mangler i selve det elektriske anlegget i Horghallen senest innen 9. januar 2027. Dette er et eget spor ved siden av pålegget om internkontroll.
Vedlikeholdsplanen ble ikke fulgt, materiell med knivsikringer i hovedfordelingen var ikke godt nok merket, og en dobbel stikkontakt for et kjøleskap ved info-rommet manglet jordforbindelse.
Installatørkontrollen 10. august 2026 påviste til sammen 24 avvik. Punktet lukkes når alle avvik med tilstandsgrad 2 og 3 er utbedret og signert rapport er sendt DLE.
Ja. Samme dag fikk kommunen et tilsvarende vedtak for en kommunal bolig på Lundamo, blant annet fordi jordfeilvarslingen ikke virket ved test. Fristen er også 9. januar 2027.
Nei, vedtaket sier ingenting om stengning eller endret bruk av hallen. Det gjelder retting av konkrete feil og mangler.
IL Leik vil bygge skiarena med lysløyper på Jårakjølen – ønsket er nå med i Melhus kommunes nye idrettsplan-arbeid.
IL Leik ønsker å samle klubbaktiviteten i en ny skiarena med lyssatte løyper på Jårakjølen, der dagens løypenett mellom Langbakken og Kjølbrottet skal inngå. Innspillet er nå journalført i arbeidet med Melhus kommunes nye kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anleggsbygging 2027–2037.
Ifølge innspillet er det tenkt at dagens løypenett i området Langbakken–Kjølbrottet skal bli en del av lysløypetraseen.
IL Leik har i et eget innspill meldt inn planer om å bygge garasje for tråkkemaskinen på Langbakken, i samme område som dagens parkeringsplass for skiløperne.
Det ble sendt via mittinnspill.no fredag 24. april 2026 til kommuneplanens arealdel, og journalført i idrettsplan-saken tirsdag 10. november 2026.
Leik IL fikk 15 000 kroner og Jårakjølens venner 20 000 kroner i kommunens løypetilskudd for 2025.
Vegvesenet leverer matjordplan for ny Lundamo bru og ber om å starte arbeidet – men elvemusling-befaringen er fortsatt ikke gjort.
Statens vegvesen har sendt Melhus kommune matjordplanen for ny Lundamo bru og ber om løyve til å starte arbeidene snarest mulig. Den nye befaringen etter elvemusling i Lundesokna er ikke gjennomført. Kommunen har ikke behandlet søknaden.
Arbeidet er planlagt fra november 2026 til januar/februar 2028, med Winsnes AS som hovedentreprenør. Tidligere var byggetiden oppgitt til februar 2026–juni 2027.
Vegvesenet skriver at vedtaket kom i juli under sommerferien, og at det i starten av september var for mye vann i vassdraget til å kartlegge. To tidligere befaringer har ikke funnet elvemusling.
Foreløpige beregninger viser 510 kubikkmeter matjord og 680 kubikkmeter mellomlag, til sammen 1190 kubikkmeter fra 1700 kvadratmeter fulldyrka jord.
Jorda mellomlagres på samme eiendom i inntil 15 måneder, og arealet skal settes i stand innen første vekstsesong etter at ny E6 er åpnet.
Sjøørret på 1–2 kilo har laget fire gytegroper i den restaurerte Varmbubekken i Melhus i høst.
Fire gytegroper etter sjøørret på 1–2 kilo ble registrert i Varmbubekken i oktober 2026. Samtidig er årets ungfiskrekruttering svak, fordi store deler av gytefisken døde av sykdom før gytingen høsten 2025.
Store deler av gytebestanden døde av sykdom før gytingen høsten 2025. NINA-rapporten i saken beskriver et omfattende utbrudd av saprolegniose i Gaulavassdraget den høsten, samtidig med svært lav vannføring.
94 ungfisk per 100 kvadratmeter på de restaurerte områdene, mot 4,2 i 2024, året tiltakene ble gjennomført.
Rogna ligger i grusen til mai, før den klekker og årsyngelen kommer opp.
Rapporten fra årets ungfiskundersøkelser blir tilgjengelig på nyåret 2027.
Staten inndrar 4 millioner kroner i spillemidler til Monstuflata aktivitetspark etter at Melhus kommune ikke leverte sluttrapport og regnskap.
Kultur- og likestillingsdepartementet har vedtatt å inndra spillemidlene på 4 millioner kroner til Monstuflata aktivitetspark. Departementet har ikke mottatt sluttrapport og revidert regnskap, heller ikke etter fristen 1. oktober 2026. Melhus kommune kan klage innen tre uker.
Punkt 5.2.6 i bestemmelsene for 2021 sier at midler som ikke er anmodet utbetalt innen to år etter tildelingen, blir inndratt. Departementet skriver at kommunen allerede har fått rundt to års utsettelse utover dette.
To. Først ny frist 31. desember 2025 etter søknad i november 2023, deretter frist 1. oktober 2026 i forhåndsvarselet fra august.
Klageinstans er Kongen i statsråd, og klagen sendes departementet. Saken kan da ikke senere bringes inn for Sivilombudet.
Melhus kommune ble tildelt 4 millioner kroner fra ordningen nyskapende aktivitetsarenaer i brev av 8. desember 2021.
Statsforvalteren avviser grunneiernes klage og stadfester at Melhus kommune kan ekspropriere 14 m² på Lundamo til fortau langs Lyngenvegen.
Statsforvalteren i Trøndelag har stadfestet Melhus kommunes vedtak om å ekspropriere 14 kvadratmeter av en eiendom ved Lyngenvegen på Lundamo til fortau. Samme dag ga Statsforvalteren også samtykke til midlertidige anleggsbelter på eiendommen for fortau og ny drensledning.
At ekspropriasjon ikke var nødvendig fordi fortauet kunne vært avsluttet nær tomtegrensen med en mer skånsom utførelse, at vegetasjon med skjermingsfunksjon og store trær kunne vært spart, og at drensledningen kunne vært lagt lenger sør. De ønsket heller en avtale med kompensasjon, for eksempel en støyskjerm.
Fortauet er fastsatt i en vedtatt reguleringsplan fra 2017 og skal gi tryggere ferdsel for myke trafikanter, også barn og unge. Det inngår i en større sammenhengende gangforbindelse mellom boligområdene og Lundamo sentrum.
Ved en feil fikk grunneier ikke beskjed om kommunestyrets vedtak fra 17. mars 2026 før 23. april 2026 – mer enn fem uker senere. Klagen påpekte også at kommunen hadde søkt Statsforvalteren om samtykke før grunneier var orientert.
Ikke på stadfestelsen av selve ekspropriasjonen – den er endelig i forvaltningen. Samtykket til de midlertidige anleggsbeltene kan derimot påklages innen tre uker. Erstatningen fastsettes i en egen skjønnssak.
Abonnenter ved Grøtvatnet som er fakturert for slamtømming etter kommunens overtakelse, får fakturaene kreditert – kommunen tar regningen.
Abonnenter på avløpsanlegget ved Grøtvatnet som har fått faktura for slamtømming av hovedanlegget etter at kommunen vedtok å overta det, får pengene kreditert. Melhus kommune skal også få egne strømmålere på pumpekummene og minirenseanlegget.
Kommunen har kontaktet Tensio for å overta strømabonnementene. Det må monteres egne strømmålere for hvert målepunkt, eventuelt én felles måler hvis det er teknisk mulig.
Ifølge Tensio kan bimålere ikke fjernavleses, og kommunen mener derfor løsningen er lite hensiktsmessig.
Elektrikeren må få tilgang til sikringsskap og strømmålere i boligene som i dag forsyner pumpekummer eller hovedanlegget. Tidspunktet er ikke avklart, men kommunen varsler i god tid.
Skriftlig til postmottak.melhus@melhus.kommune.no, merket med saksnummer 2026/3353. VA-avdelingen kan også nås på 953 37 008 hverdager kl. 07–15.
Melhus kommune nekter å overta gågata og VA-anlegget ved Melhustorget før en sandfangkum er satt ned og gatesteinen er rettet opp.
Melhus kommune nekter fortsatt å signere overtakelsen av vei, vann og avløp og gatelys rundt Melhustorget. Kommunen krever at en manglende sandfangkum i Per Bortens veg og leggemønsteret på gatesteinen i gågata utbedres først – utbyggersiden mener begge kravene er urimelige.
Utbyggersiden mener det ble avtalt i 2023 at kummen først skal på plass når naboområdet S5 bygges ut. En enkel sandfangkum er priset til rundt 400 000 kroner fordi innkjøringen til parkeringskjelleren må graves opp.
Kommunen mener leggemønsteret er en mangel som aldri er akseptert. Entreprenøren har avvist reklamasjonen fordi utbedringen vil koste uforholdsmessig mye i forhold til gevinsten.
En engangskostnad på 72 930 kroner eks. mva. for å koble snøsmelteanlegget til kjøpesenterets varmesentral, pluss løpende nettleie og energi per kWh til markedsmessige priser.
Melhus Kjøpesenter AS har ifølge utbyggersiden fått nye eiere, og overtakelsesdatoen må inn i en justeringsavtale for merverdiavgift. Uten avklaring før årsskiftet utsettes tilbakebetalingen ett år.
Brukerutvalget i Melhus inviterer jernbanen til møte 13. januar for å få 15.09-toget tilbake til Støren – Bane NOR og Norske tog viser videre.
Etter svar fra Bane NOR og Norske tog sender brukerutvalget for kollektivreisende i Melhus tre konkrete spørsmål til Jernbanedirektoratet og inviterer til dialogmøte onsdag 13. januar 2027. Ifølge utvalget er togavgangene fra Trondheim til Støren redusert fra ni til seks i løpet av 2026.
Norske tog skriver at selskapet ikke påvirker rutetilbudet. Det leier ut tog til SJ Nord i Trafikkpakke 2, som er inngått med Jernbanedirektoratet.
Ifølge Bane NOR er det i dag ikke kapasitet til flere avganger på jernbanen i Trøndelag. Selskapet jobber med 20 kapasitetsprosjekter på Trønderbanen som etter planen er ferdige i desember 2029.
Bane NOR viser til at Jernbanedirektoratet fastsetter togtilbudet og stoppmønsteret gjennom avtaler med togselskapene. Bane NOR fordeler bare kapasiteten på sporet.
Ifølge Bane NOR inngår framtidig stoppmønster, og om en stasjon skal stenges, i Jernbanedirektoratets arbeid med ny ruteplan fra desember 2029. Den er ikke endelig fastsatt.
Statsforvalteren trekker én innsigelse mot Kroken-planen på Brekkåsen, men innsigelsen om torv, myr og andre overskuddsmasser står.
Statsforvalteren i Trøndelag frafaller innsigelsen om universell utforming mot Kroken-planen på Brekkåsen, men lar innsigelsen om overskuddsmasser stå. I et brev datert 3. november 2026 krever Statsforvalteren en massehåndteringsplan med dokumenterte mottaksområder før det gis igangsettingstillatelse.
Statsforvalteren mener mottaksområdene for massene må avklares i selve reguleringsplanen. «Å skyve på avklaringene til en senere fase er uheldig», står det i brevet.
Ikke i områder med registrerte naturverdier, i kantsoner langs vassdrag eller på annen måte som kan skade naturmangfold eller vannmiljø. Dette må også inn i bestemmelse 6.2.7 om matjordplan.
Innsigelsen om for lav utnyttelse er ikke omtalt i brevet, og Trøndelag fylkeskommune har en egen innsigelse om bussnuplass. Kommunen har bedt fylkeskommunen svare innen 12. november 2026.
Statsforvalter Emil Raaen og direktør Trude Mathisen i kommunal- og justisavdelingen.