Norconsult søker Melhus kommune om dispensasjon for å bygge en motfylling ved Karivollen – et krav som må være oppfylt før de tre boligbyggene på Gylle kan reises.
Norconsult har på vegne av utbygger søkt Melhus kommune om dispensasjon for å etablere en motfylling ved Karivollen. Fyllingen er et rekkefølgekrav i reguleringsplanen for Gylle, og må være på plass før de tre nye boligbyggene kan oppføres.
NVE og Statsforvalteren i Trøndelag fremmet innsigelse til Gylle-planen fordi området ligger i kvikkleiresonen «2102 Karivollen sør» (lav faregrad, men konsekvensklasse «meget alvorlig»). Innsigelsene ble frafalt da kommunen tok inn et rekkefølgekrav om motfylling i planbestemmelsene, § 8.8 Geoteknikk.
Ifølge søknaden blir motfyllingen om lag 70 meter lang, plassert cirka tre meter opp i skråningen vest for Melhusvegen, på motsatt side av boligtomta.
Den nye adkomsten fra Melhusvegen/Øran skal bli en permanent landbruksavkjørsel til eiendommen gnr/bnr 8/3, mens selve fyllingsarealet tilbakeføres til landbruksformål og tilsås.
Tre boligbygg i to etasjer, med mer enn to boenheter i hvert bygg og felles parkeringsgarasje under det midterste bygget.
Melhus kommune sier opp avtalen med Vekst Melhus AS om drift av hjelpemiddellageret – men holder døra åpen for en ny avtale.
Melhus kommune har sagt opp avtalen med Vekst Melhus AS om drift av det kommunale hjelpemiddellageret. Oppsigelsen er sendt 14. september 2026, og avtalen opphører 13. mars 2027 – kommunen sier den samtidig er åpen for en ny avtale.
Oppsigelsesbrevet, datert 14. september 2026, oppgir ingen begrunnelse for hvorfor kommunen avslutter avtalen.
Ikke avklart. Kommunen skriver at den er åpen for dialog og forhandlinger om en ny avtale med eventuelt reviderte vilkår i oppsigelsesperioden, uten noen fastsatt frist for dette.
Avtalens punkt 7 gir begge parter en gjensidig oppsigelsesfrist på seks måneder, som er grunnlaget for at avtalen opphører 13. mars 2027.
Brevet er signert av enhetsleder Ann Sylvi Haugen Storvold i Hjemmetjenesten, med saksnummer 2026/706-2.
Energidepartementet inviterer til befaring i Lundesokna og Holta 14. oktober 2026, med oppmøte klokka 08.30 på Gauldalsporten i Støren.
Energidepartementet inviterer 14. oktober 2026 til befaring i Lundesokna og Holta, som ledd i revisjonen av konsesjonsvilkårene for TrønderEnergis kraftreguleringer i vassdraget. NVE har allerede anbefalt oppdaterte vilkår og nye tiltak for miljø og friluftsliv - nå skal Energidepartementet avgjøre saken.
NVE ga 15. desember 2025 en innstilling til Energidepartementet om å oppdatere vilkårene i tråd med dagens standardvilkår, og om nye tiltak for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som reguleringene har ført til.
TrønderEnergi Kraft AS, som er konsesjonær for reguleringene, er teknisk arrangør og ordner blant annet buss og lunsj for deltakerne, ifølge invitasjonsbrevet.
Interesserte må melde fra til Kjetil Værnes i TrønderEnergi innen 7. oktober 2026.
Vilkårsrevisjonen skal avgjøres ved kongelig resolusjon, etter at Energidepartementet har behandlet NVEs innstilling fra desember 2025.
Statens vegvesen mener det er enighet om at Gamle Kvålsvegen ikke skal være offentlig gang- og sykkelveg, og ber Melhus kommune bekrefte at 2012-avtalen er over.
Statens vegvesen skriver i et brev datert 15. september 2026 at det er enighet om at Gamle Kvålsvegen mellom Kvål og Skjerdingstad ikke skal være offentlig gang- og sykkelveg, og ber Melhus kommune bekrefte at 2012-avtalen om vegen er opphørt.
Melhus kommune og Statens vegvesen inngikk i april/mai 2012 en avtale om eierskap, drift og vedlikehold av gang- og sykkelvegen mellom Kvål og Skjerdingstad.
Brevet er signert avdelingsdirektør Arne Meland og seksjonssjef Matteo Pezzucchi i Vegdirektoratet.
Melhus kommune stilte i et brev 7. september 2026 spørsmål ved om strekningen i det hele tatt er offentlig veg, og viste til at den har vært registrert som privat veg i Nasjonal vegdatabank siden 1950.
Brevet sier ikke konkret hva som skjer videre med drift og vedlikehold av strekningen - bare at Vegvesenet ber om bekreftelse på opphøret etter avtalens punkt 6.
Melhus kommune godkjenner lavblokk med 14 leiligheter i Sollivegen på Brekktrøa boligfelt på Gimse – sokkelen står allerede ferdig.
Melhus kommune har godkjent søknaden fra Gauldal Utbygging AS om å bygge en lavblokk med 14 leiligheter i felt BKS5 på Brekktrøa boligfelt på Gimse. Vedtaket ble fattet 11. september 2026, med to vilkår som må være oppfylt før arbeidene kan starte.
Endeleilighetene får 97,0 m² bruksareal og tre soverom. De øvrige er på 61,6–70,0 m² med to soverom. Alle får balkong.
18 plasser i sokkelen pluss tre på felles parkeringsareal, totalt 21 – nøyaktig kravet på 1,5 plass per boenhet. I tillegg 28 sykkelplasser i sokkelen.
Planen tillater opptil LDEN 58 dB på fasaden mot Brekktrøa, forutsatt at alle leilighetene er gjennomgående med stille side. Tettet rekkverk på balkongene er tillatt.
Tillatelsen faller bort hvis arbeidene ikke er i gang innen tre år fra vedtaksdatoen 11. september 2026, eller hvis de innstilles i mer enn to år.
Kontrollutvalget i Melhus ber kommunedirektøren orientere om avløpsforholdene ved Svorksjøen Camping i møtet torsdag 15. oktober 2026.
Kontrollutvalget i Melhus vedtok enstemmig tirsdag 1. september 2026 å be kommunedirektøren om en orientering om status for avløpsforholdene ved Svorksjøen Camping på Hølonda. Orienteringen skal gis i kontrollutvalgets møte torsdag 15. oktober 2026.
Utvalget viser til to hendelser: framdriftsredegjørelsen formannskapet fikk 26. mai 2026 etter et spørsmål fra en folkevalgt, og brevet datert 23. juli 2026 om å endre utslippsstedet for renseanlegget til direkte utslipp i Svorksjøen.
Nei, ikke ut fra brevet. En orientering er en statusrapport, ikke en granskning eller et pålegg. Brevet inneholder ingen kritikk og peker ikke på feil – kontrollutvalget ber om å få saken lagt fram fra kommunedirektøren selv.
Brevet fra Konsek Trøndelag IKS, som er sekretariat for kontrollutvalget, er sendt med kopi til kommunedirektøren, kontrollutvalgets leder og ordføreren. Saken ble tatt opp under posten «Innspill til kontrollarbeidet», sak 71/26.
Endringssøknaden fra juli 2026 om å slippe renset avløpsvann direkte ut i Svorksjøen ligger fortsatt til behandling hos kommunen som forurensningsmyndighet, i sak 2025/3993. Den er ikke avgjort.
Stiftelsen Gamle Hovin søker Melhus kommunestyre om 150 000 kroner i fast årlig driftsstøtte fra 2027 – kommunal støtte har gått drastisk ned, ifølge stiftelsen.
Stiftelsen Gamle Hovin har sendt søknad til Melhus kommunestyre om fast årlig driftsstøtte på 150 000 kroner fra 2027. Søknaden, datert 13. september 2026, følger opp en orientering i formannskapet 25. august der styrelederen ba om 300 000 kroner til Prestegårdslåna og 150 000 til Gamle Hovin – fordi ingen andre enn kommunen dekker strøm, forsikring og revisjon.
Ifølge orienteringen til formannskapet er driftsutgiftene hittil i 2026 på 283 000 kroner for Prestegårdslåna og 155 000 kroner for Gamle Hovin. Det dreier seg om strøm, forsikring, kommunale avgifter, alarm, bredbånd og lovpålagt revisjon.
Prestegårdslåna har større bygninger å vedlikeholde. I tillegg drar venneforeningen på Gamle Hovin inn penger på intimkonserter og pub-quiz – 100 000 kroner i 2025 og 108 000 året før – noe som ikke lar seg gjøre i den over 300 år gamle, fredete Prestegårdslåna.
Fylket ga til sammen 130 000 kroner til kurs i 2022, men ifølge orienteringen har fylket og Kulturminnefondet de siste årene gitt avslag på alle søknader – med begrunnelser uten håp om støtte senere heller.
Hittil i 2026 har de to stiftelsene gjennomført 26 arrangementer for barnehager, skoler og eldre, blant annet grupper fra aktivitetssentre og bofellesskap i Horg, Flå, Hølonda og Buen. Siden 2018 har Gamle Hovin tatt imot et klassetrinn fra Hovin skole hvert år.
Melhus kommune sender boligplanen for Gråbakken i Ler på begrenset høring – merknader må inn innen fredag 2. oktober 2026.
Melhus kommune sender det reviderte planforslaget for felt BKF2 på Gråbakken i Ler ut på begrenset høring før sluttbehandling. Merknader må være inne innen fredag 2. oktober 2026, og høringen gjelder bare endringene som er gjort etter offentlig ettersyn.
Kun endringene etter offentlig ettersyn: den flyttede renovasjonsløsningen med ny snuplass i nord, den nye bestemmelsen om minste gulvnivå mot flom fra Kaldvella, og den omformulerte bestemmelsen om støy i anleggsfasen.
Utvidelsen av planområdet ble varslet 20. mai 2026, men selve endringen har ikke vært på høring. Kommunen vurderer endringene som så store at de må høres etter plan- og bygningsloven §§ 5-2 og 12-10 før sluttbehandling.
Skriftlig til postmottak@melhus.kommune.no eller Melhus kommune, Postboks 55, 7221 Melhus. Merknaden merkes «Detaljregulering BKF2 - Ler - Del av Gråbakken».
Planen legges fram til sluttbehandling. Ifølge plankartet gjenstår både andre gangs behandling i formannskapet og kommunestyrets vedtak.
Ingen klaget på Tambartun-planen innen fristen 14. juli – reguleringen for 138–173 boliger på Brekkåsen er dermed endelig, bekrefter Melhus kommune.
Klagefristen for detaljreguleringen av Tambartun gikk ut 14. juli 2026 uten at det kom inn klager. Dermed er planen for 138–173 boliger på Brekkåsen rettskraftig, bekrefter Melhus kommune i en e-post til Voll arkitekter.
Voll arkitekter, plankonsulent for Brekketrøa Boliger AS, sendte spørsmålet mandag 31. august 2026. Kommunen svarte samme formiddag, og e-posten ble journalført 11. september.
Avdelingsleder for arealforvaltning Stian Aspaas Haugen skrev: «Det kom ingen klager, så nå er planen offisielt vedtatt.»
Småhus i rekke og kjede pluss fire lavblokker på fire etasjer med parkering i sokkel, på om lag 81 dekar. Det gamle kompetansesenteret ved Brekketrøa 30 skal rives.
Neste vanlige steg er at utbygger søker om riving og byggetillatelse i tråd med planen. Kommunen har ikke oppgitt noen tidsplan for riving eller byggestart.
INP ber kommunestyret i Melhus utrede om Miljøpakkens kriterier passer for bygdene – gang- og sykkelvegen langs Bennavegen på Kvål blir testcase 27. oktober.
Kommunestyrerepresentant Karin Jordan Rutlin (INP) har levert et representantforslag som ber kommunedirektøren utrede om Byvekstavtalens og Miljøpakkens prioriteringskriterier er tilpasset Kvål, Ler, Lundamo, Hovin og Korsvegen. Gang- og sykkelvegen langs Bennavegen skal brukes som konkret case. Saken behandles i kommunestyret 27. oktober 2026.
Ifølge bakgrunnsdokumentet setter kommunens økonomiplan for 2026–2029 en samlet ramme på 84 millioner kroner for de 2,2 kilometerne fra Hermanstad til Lebergsvegen.
At lav bruk av strekningen i dag kan skyldes at det mangler et trygt tilbud – samtidig som lav bruk teller mot prosjektet når Miljøpakken vurderer hvor mye det bidrar til nullvekstmålet.
Tettstedet skal utvikles rundt kollektivtransport, samtidig som linje R70 ifølge dokumentet ikke lenger skal stoppe på Kvål. Stasjonen legges likevel ikke ned, fordi Rørosbanens R60 fortsatt skal stoppe der.
Kommunedirektøren må lage en egen sak som skal kunne brukes som Melhus' innspill til fylkeskommunen og staten i reforhandlingen av Byvekstavtalen mot en ny periode til og med 2036.
Statsforvalteren gir bønder i Trøndelag frist til 22. september med å spre husdyrgjødsel på eng uten nedmolding – en uke lenger enn normalt.
Etter en sommer og høst med svært krevende vær forlenger Statsforvalteren i Trøndelag fristen for å spre husdyrgjødsel på eng uten nedmolding fra 15. til 22. september 2026. Forlengelsen gjelder hele Trøndelag, men kommer med strengere vilkår for mengde og avstand til vann.
Maks 3 kg ammonium-nitrogen per dekar (normalt 3–4 tonn gjødsel per dekar), minst 10 meter avstand til åpent vann, og eng som kan bli oversvømt ved flom skal ikke gjødsles. Det bør også tas en avling ved slått eller beite etter gjødslinga i år.
Uten forlengelse ville trolig flere spredd med nedmolding fram mot 1. november, som er fristen for det. Det måtte ifølge Statsforvalteren gjøres under dårlige forhold med økt fare for avrenning av både jord og næringsstoffer.
§ 32 i forskrift om lagring og bruk av gjødsel, som lar Statsforvalteren gi dispensasjon i særlige tilfeller. Brevet er signert av direktør Audhild Slapgård og fylkesagronom Anders Dalland Mona.
Nei, brevet endrer bare fristen for spredning på eng uten nedmolding. Fristen for spredning med nedmolding er fortsatt 1. november.
Trondheim kommune avslutter tilsynssaken mot Gimse svømmehall etter at begge påleggene fra mai er rettet.
Trondheim kommunes Klima- og miljøenhet vurderer tilbakemeldingen fra Gimse svømmehall som tilfredsstillende og avsluttet tilsynssaken i brev til Melhus kommune torsdag 10. september 2026.
Melhus har en vertskommuneavtale med Trondheim kommune for miljørettet helsevern. Myndigheten etter forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstue er delegert til Trondheim kommune og Klima- og miljøsjefen.
Pålegg nr. 1 krevde mer utfyllende skriftlige risikovurderinger for bassengets brukere. Pålegg nr. 2 krevde bedre skriftlig oversikt over parameterne for vannkvaliteten i badevannet.
Fire ganger per døgn – én manuell måling og tre automatiske. Svømmehallen har også lagt ved rutinen «Instruks prøvetaking av bassengvann» og bilde av utfylt protokoll.
Tilsyn onsdag 11. mars 2026, pålegg om retting mandag 11. mai 2026, tilbakemelding fra svømmehallen torsdag 4. juni og onsdag 9. september 2026, og brev om avslutning torsdag 10. september 2026.
HENT søker DSB om fast nødnett-forsterker på Melhustorget, så brannvesen og politi får radiodekning i parkeringskjeller, kjøpesenter og boliger.
Nødnettet trenger bedre dekning inne på Melhustorget i Melhus sentrum. Entreprenøren HENT har søkt DSB om å installere fast repeater og antenner, og ber Gauldal Brann og Redning IKS kommentere løsningsforslaget innen 21. september 2026.
Gauldal Brann og Redning IKS målte nødnett-dekningen på Melhustorget 12. februar 2026. Etterpå har TC Connect vært på befaring og laget et løsningsforslag, datert 14. juli og revidert 11. august 2026.
En Motorola MTM5400-radio ved innkjørselen, en utendørs pickup-antenne, tre innendørs antenner, to tapper og en coupler. Radioen står alltid på med batteribackup og programmeres av DSB.
Rapporten sier hele garasjeanlegget og brannrommet. Anlegget er forberedt for utvidelse til første etasje og mot Rema 1000, og HENT satser på økt dekning i kjøpesenter og boliger – det sjekkes med ny feltmåling etter montering.
Da settes løsningen i bestilling, forutsatt at DSB har godkjent installasjonen. GBRIKS kan be om lengre tid, og når DSB behandler søknaden går ikke fram av dokumentene.
Statens vegvesen ber Melhus kommune om fritak fra matjordplan for ny Lundamo bru på E6 – mener bare skog og fastmark berøres.
Statens vegvesen svarer på Melhus kommunes mangelbrev i byggesaken for ny Lundamo bru på E6. Vegvesenet ber om fritak fra kravet om matjordplan og mener en ny befaring etter elvemusling ikke er nødvendig. Kommunen har ikke avgjort spørsmålene.
En sammenligning av NIBIOs markslagskart med horisontalplanen for det nye veganlegget. Ifølge Vegvesenet viser den at anlegget bare tar areal registrert som skog og åpen fastmark, ikke dyrka jord.
Blant annet for å bevare det fulldyrkede arealet vest for ny veg på nordsida av den nye brua, opplyser Vegvesenet.
Brukbare jordmasser skal legges til side og brukes som topplag når arealet som berøres av anleggsdrifta og den gamle vegtraseen settes i stand igjen.
Statsforvalteren la til grunn at rundt ett dekar fulldyrka jord omdisponeres. Vegvesenet mener nå at bare skog og åpen fastmark berøres. Kommunen må avgjøre hvem som har rett.
Melhus kommune finner ingen dokumentasjon på at Gamle Kvålsvegen er offentlig veg, og ber Vegdirektoratet forklare hvorfor den må legges ned.
I et nytt brev til Statens vegvesen datert 7. september 2026 snur Melhus kommune saken om Gamle Kvålsvegen på hodet: Kommunen finner ingen dokumentasjon på at strekningen Skjerdingstad–Kvål noen gang er tatt opp som kommunal veg eller riksveg, og ber Vegdirektoratet forklare hvorfor den må legges ned etter veglova.
Ifølge kommunens brev har strekningen vært registrert som privat veg i Nasjonal vegdatabank siden 1. januar 1950.
Kommunen skriver at flyfoto tyder på at strekningen fungerte som lokal adkomstveg parallelt med daværende hovedveg og andre sideveger.
Vegvesenet og kommunen inngikk i 2012 en avtale om eierskap, drift, vedlikehold og investeringer, etter at Vegvesenet tok ansvar for vegen som trygg forbindelse for myke trafikanter under E6-utbyggingen. Kommunen mener avtalen ikke dokumenterer at vegen ble offentlig.
Kommunen ber Vegdirektoratet redegjøre for hvilket vedtak eller rettslig grunnlag som gjør vegen offentlig. Brevet oppgir ingen frist for svar.
Undergangen under jernbanen på Søberg vest droppes, og Bane NOR krever at planovergangen på Teiavegen stenges før første bolig tas i bruk.
Undergangen under Dovrebanen på Søberg vest lar seg ikke bygge på grunn av høy grunnvannstand, og Sweco har varslet oppstart av en endring av områdereguleringen. Bane NOR krever at planovergangen på Teiavegen fjernes før første bolig tas i bruk, mens NVE peker på at planforum allerede leter etter løsninger på de lengre reiseveiene beboerne får.
Stengesymbol på planovergangen i plankartet, klippesikkert gjerde på begge sider av sporet avklart med Bane NOR, og at det vurderes en gang- og sykkelvei nordover langs vestsiden av jernbanen til undergangen ved Prestegården.
ROS-analysen må uansett revideres. Utvides planområdet som følge av innspillene fra planforum, må geoteknikk og skredfare vurderes på nytt.
Onsdag 2. september 2026. Der kom flere sektormyndigheter med forslag for å redusere de lengre transportavstandene beboerne får når undergangen forsvinner.
Rekkefølgebestemmelse § 4 d i områdereguleringen vedtatt 28. januar 2020 krever planskilt kryssing med kulvert under jernbanen. Bane NOR vil ha et tilsvarende krav om stengt planovergang i den nye planen.
Statsforvalteren gir Melhus kommune lov til å grave VA-ledninger gjennom 14 dekar fulldyrka jord langs Lyngenvegen på Lundamo – på vilkår om at matjorda legges tilbake.
Statsforvalteren i Trøndelag har gitt Melhus kommune midlertidig tillatelse etter jordloven § 9 til å legge nye vann- og avløpsledninger gjennom om lag 14 dekar fulldyrka jord på tre eiendommer langs Lyngenvegen på Lundamo. Vedtaket av 8. september 2026 stiller strenge vilkår for hvordan matjorda skal håndteres.
Kommunen er normalt førsteinstans etter jordloven, men fordi Melhus kommune selv er tiltakshaver for VA-anlegget, ligger vedtaksmyndigheten hos Statsforvalteren. Det følger av vedtaket om overføring av myndighet, § 1 andre ledd.
Ifølge vedtaksbrevet skal tiltaket gjennomføres enten i 2027 eller i 2028, og omfatte én vekstsesong.
Samfunnsinteressene tiltaket representerer, at omdisponeringen er midlertidig, og at tiltakshaver har utarbeidet en egen instruks for håndtering av matjord.
Eventuelle drensgrøfter som ligger i jorda må identifiseres, og ivaretas eller istandsettes etter anlegget. Det er ett av fire vilkår i vedtaket.
Hofstad har vært eneste bomsnitt i drift på E6 Ulsberg–Melhus siden 2022 – og betaler også for Berkåk–Vindåsliene 40 km sørover.
Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet med lavere bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus. Kristian Kjelstad, som eier Melhusposten, har sendt eget innspill til Samferdselsdepartementet: Hofstad har vært eneste bomsnitt i drift siden 2022, og innkrevingen bør avsluttes når Kvål–Melhus er nedbetalt – ikke forlenges.
Etter skribentens eget regnestykke – 800 mill. kr som bidrag, 317 mill. allerede nedbetalt og Vegamots driftsresultat på 160,9 mill. brukt årlig med 4,1 pst. rente – i løpet av 2029. Dagens sluttdato er 31. august 2037.
72 kroner i måneden, 864 kroner i året, ved 42 passeringer. Ett ekstra innkrevingsår koster til sammenligning 17 280 kroner.
Ved Skjerdingstad, både i Melhus formannskaps vedtak 9. mai 2017 (sak 68/17) og i fellesnemndas vedtak 15. juni 2017. Prop. 82 S plasserte det ved Hofstad uten å forklare flyttingen.
I brev 3. juli 2026 ba departementet om at hver parsell på lengre strekninger «i størst mulig grad skal være selvfinansierende», med kostnad, bompengebidrag og takst per parsell i proposisjonen.
NVE skal lage nytt flomsonekart for Kotsøy i Midtre Gauldal – kommunen ber om datoer for oppstartsmøte.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har varslet oppstart av arbeidet med nytt flomsonekart for Kotsøy i Midtre Gauldal. I et brev datert 8. september 2026 utpeker kommunen kontaktperson og ber NVE foreslå datoer for et oppstartsmøte.
NVE henvendte seg til Midtre Gauldal kommune 1. september 2026 om oppstart av arbeidet. Kommunen svarte en uke senere, 8. september.
For å kunne legge møtet fram for aktuelle deltakere i egen organisasjon og «koordinere god deltagelse», ifølge brevet.
Kartet er grunnlag for arealplanlegging og beredskap. Det kan endre hvilke eiendommer som ligger i flomsonen, og dermed hvilke krav som stilles ved bygging og tilbygg.
Brevet sier ingenting om metode, hvilken strekning som kartlegges eller når kartet er ferdig. NVEs eget oppstartsvarsel er ikke tilgjengelig i postlisten.
Midtre Gauldal kommune sender klage på avfallshåndteringen i Garlimoveien i Soknedal videre til ReMidt IKS og ber om svar på fem punkter.
En innbygger i Garlimoveien i Soknedal har klaget til Midtre Gauldal kommune på det som beskrives som uakseptable forhold ved avfallshåndteringen. Kommunen svarer at ansvaret ligger hos ReMidt IKS, og ber selskapet svare innbyggeren direkte på fem konkrete punkter.
Kapasitet og tømmefrekvens for containerne, funksjonaliteten til restavfallscontaineren, forsøpling ved oppsamlingsplassen, vurderingen av tidligere bringefradrag, og dagens matavfallsløsning med matavfallsposer.
Generelt en reduksjon i renovasjonsgebyret for abonnenter som selv må bringe avfallet til et felles oppsamlingspunkt i stedet for å få det hentet hjemme. Brevet sier ikke hva som har skjedd med fradraget for Garlimoveien.
Nei. Kommunen skriver at den «registrerer» forholdene, men vurderer ikke om klagen er berettiget – den viser til at forholdene «i hovedsak» ligger innenfor ReMidt IKS sitt ansvarsområde.
Brevet setter ingen frist. ReMidt bes svare innbyggeren direkte og orientere kommunen om sin vurdering, men det er ikke kjent når det skjer.